På 1900-tallet var sjøfly et viktig fremkomstmiddel til og fra Bodø. I starten ble det primært gjennomført prøveflyvninger i nord; blant annet gjennom en prøverute sommeren 1935 hvor post ble fraktet mellom Bergen og Tromsø – med mellomlanding blant annet i Bodø. Fra 1947 ble Bodø et fast stopp på sjøflyruta både nord- og sørover. Hovedtyngden av trafikken gikk til stamrutene i Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Men Bodø ble også et viktig knutepunkt som knyttet øygruppene utenfor Bodø til fastlandet.

Sjøfly av typen Sandringham, også kalt den flyvende hurtigrute, var ofte å se i havna. Flyet sto for flytrafikken mellom Bodø og resten av Norge – frem til landflyplassen i Bodø sto ferdigstilt i 1952. Mindre sjøfly av typen Norseman og senere Single Otter ble satt inn på lokale ruter og til ambulanseflyging og forsendelser av medisiner, post, matvarer og annet godsutstyr. De nasjonale flyrutene gikk kun i sommermånedene, da flyene ikke kunne lande på sjøen i dårlig vær og fordi flyene kunne ise ned mens de lå fortøyd til bryggene. De lokale rutene derimot, gikk stort sett hele året, men med forbehold om været. Med den økende trafikken i havna, som følge av fremveksten av Bodø sjøflyhavn, vokste også Bodø Havnevesens oppgaver.

Bodø Havnevesen hadde ansvar for en rekke tjenester. Blant annet skulle Havnevesenet påse at landingsforholdene i havna var godt sikret og at det ikke fløyt uønskede gjenstander som kunne være til skade. I tillegg hadde de ansvar for fortøyning, bunkring og ekspedisjonsbåtene. Samtlige av tjenestene var avgiftspliktige, og det var Havnevesenets ansvar å sørge for fakturering av tjenestene. Dette ble gjort ved at et hvert fly som la til i havna eller forlot havna ble loggført i kassajournalen. I kassajournalen ble flynummer, flyselskap, pilot, kjøpte tjenester og type flyvning loggført. Videre måtte Havnevesenet påse at flytebryggen som ble benyttet til fortøyning av flyene var i god og fattet stand til enhver tid. Det samme gjaldt ekspedisjonsbåtene.

Havnevesenets ekspedisjonsbåter satte ut passasjerer, post og annen frakt til sjøflyene. Ekspedisjonsbåtene ble også benyttet til å buksere flyene inn til flytebryggen, inspeksjonsrunder i havna, vakthold, ettersøk og befaringer. Flybåten sjakkbrettet, som var malt i gule og svarte ruter – derav navnet, var blant en av patruljebåtene som ble benyttet til ekspedisjon og tilbringertjeneste ut til flyet, men også for å sjekket havna for flytende gjenstander som kunne skade flottørene til flyene.

Det som i dag er kjent som Molokroken, bygget som står helt ytterst på moloen, ble på den tiden brukt til ekspedisjon av sjøfly. Herfra ble passasjerene satt ut til flyene med ekspedisjonsbåtene. Det samme gjaldt for post og øvrige fraktgods. Da ekspedisjonsbåtene ikke var i bruk lå de som regel fortøyd ved det som i dag betegnes som Vestbrekken. Det var også her flyene ble fortøyd og bunkringen fant sted. Ved dagens Sandkai sto det oppført en større brakke der flypersonale kunne oppholde seg innimellom flyvningene. Havnebetjentene benyttet brakken på Sandkaia til kontor. På den måten kunne de alltids være tilgjengelige dersom det skulle være behov for dem i havna.

Til tross for at landflyplassen i Bodø sto ferdigstilt i 1952, som åpnet for landflyforbindelser sørover året rundt – og etter hvert nordover også, fortsatte driften av mindre sjøfly i Bodø havn. Sjøflyene ble da brukt til blant annet taxi, ambulanse, charter, sykebesøk, luftfotografering og tekniske ettersynsrunder. Driften av Bodø Sjøflyhavn fortsatte frem til lufthavnene på Stokmarknes, Svolvær og Leknes åpnet i 1972.

Les mer om havnas historie her: http://www.bodohavn.no/om-oss/historie/